Archive for the ‘Uncategorized’ Category
04
Sep
2010
Selvkontroll
Lille Vips entrer verden på nye eventyr, det er ikke rent lite som skal oppleves og læres før man stor krok blir. Igår var vi på blåbær og slakk line tur i Froland. Ikke fant vi særlig blåbær og ikke fikk vi spent opp lina, vi fant ikke engang plassen vi skulle være. Istedenfor dro vi ned til Bjorvatn og campet der. Det var igrunn perfekt for en liten valp. Kort vei å gå ned og masse spennende å kikke på. Vips lever opp til navnet sitt, for Vips var han ute av syne og kom ut et helt annet sted. Oj, snakk om selvstendig valp. Han minner meg mistenkelig om en annen liten selvstending border collie som hadde mye annet spennende i livet enn å følge med på meg. Men han er likevel annerledes, han søker meg opp mye mer for å kose, liker å sove i fanget, trenger litt tid på å kikke seg om i nye miljøer men tør opp så fort det kommer noen som vil kose. Akkurat nå ligger han på de kalde flisene foran ovnen og nesten snorker, han er søt han.
Det er veldig uvant å ha valp igjen og det aller mest uvante er at valper virkelig ikke har noen selvkontroll! Med de voksne hundene mine kan jeg bare holde hånden over maten de prøver å lukte på så skjønner de lunta og legger seg pent ned litt på avstand (det er avansert tigging det). Med den lille valpen hoppende rundt når jeg prøvde å dele opp en kylling på bakken var min første innskytelse å holde ham vekk fra maten, men da kom han bare tilbake med dobbel kraft. Helt til jeg kom på at det går jo faktisk an å trene på selvkontroll rundt mat uten å bli sint eller røre valpen i det hele tatt!
Jeg startet med å holde frem en kyllingbit i hånden, så fort han prøvde å ta den lukket jeg hånden. Dersom han trakk seg litt unna åpnet jeg hånden igjen og hvis han ble der fikk han biten. Det tok ikke lang tid før han kunne sitte pent og se på at jeg delte opp kyllingen rett foran ham, ja tilogmed sette tallerken med fristende kyllingbiter rett foran nesen hans uten å si noen ting, han satt bare fint og ventet for da visste han at han fikk smake. Avansert tigging og mye hyggeligere enn å hele tiden vokte maten som en hauk for nye valpeangrep.
Etter å ha lært en viktig lekse om hvordan bli en trivelig hund var det ut på oppdagelsesferd igjen. Denne gangen faretruende nærme fjellkanten ved vannet. Nærmere og nærmere før han Vips falt uti med et plask! Jeg var jo ikke sikker på om han husket å svømme så jeg sprang bort til kanten. Men lille trille svømte så for han bare kunne inn til land så jeg kunne heise han opp. Kaldt var det og plutselig var han bare halvparten av den valpen han er når han er tørr. Derfor fikk han sitte innpakket i jakken min på fanget til Ann Helen mens jeg pakket sammen så han skulle holde varmen. Han er jo søt da.
Idag har han lært seg at hvis han springer så fort han bare kan når han skal ut og tisse rekker han akkurat å spise litt grus under der jeg delte opp hundemat igår før jeg tar han igjen, heretter blir det derfor bare lufteturer i bånd og masse belønning for å holde seg til meg. Så får vi håpe det begynner å regne snart så han slipper å bæsje mer grus!
Imorgen er det valpekurs fra ti til fire hvor han skal være med og vise hvor flink han er til å ligge i buret og kose seg sammen med Hilde mens han kikker på de andre hundene. Deretter skal vi nitrene på leksen jeg har gitt mine andre kurselever til onsdag; Finne på den rareste tingen de kan gjøre mens hunden fortsatt velger å løpe til musematten og tråkke på den. Konkurranseinstinktet har våknet.
Posted in Uncategorized | 1 Comment »
Når villdyret sovner
Fra valpene var 7 uker og jeg tok dem med litt rundt for å gjøre dem vant til nye miljøer var det en av valpene som bestandig hylte når vi skulle kjøre bil. De andre var stort sett stille. Så begynte jeg å ta ut bare Vips og Kuling og det var fortsatt bare en som hylte. Jeg tenkte i mitt stille sinn og lo litt for meg selv, he he det hadde jo vært typisk om det var min. Men innerst inne trodde jeg virkelig ikke det, for han er så stille og snill ellers. Ikke før Bente satt på i bilen og jeg ba henne kikke bak for å se hvem som lagde all lyden, joda det var Vips det, og ikke bare litt lyd heller.
Jeg skal innrømme at den første dagen når vi bare skulle på småturer så forsøkte jeg å ha han i fanget istedenfor i tilfelle det var buret sitt han ikke likte, men like ille låt han.
Da var det ikke noe annet å gjøre enn å putte han inn bak og la det stå sin gang. Dersom jeg hadde visst hvor ille det skulle bli hadde jeg tatt med hørselsvern.
Første biltur fra arendal til ås startet med en time hyling, deretter sov han hele veien forutenom når vi hadde korte stopp som på ferga eller for å spise.
Dag to kjørte jeg fra ås til kløfta for å konkurrere. Turen tok tre kvarter og han hylte hele veien, i tillegg hadde han bæsjet i buret og jeg fikk litt dårlig samvittighet for det var kanskje derfor han bjeffet så, han måtte på do.
Neste tur senere på dagen stoppet jeg to ganger mens han bjeffet for å se om han skulle på do, siste gangen løp han bare etter broren sin og kikket på alt det fine som var i skogen. Det var da jeg fant ut at det her, det må vi bare ta tak i. Dersom man tenker det seg fra hundens side var det jo fryktelig lønnsomt å sitte bak og bråke og klage sin nød, før eller senere kom han seg jo ut og fikk leke med broren, tygge på pinner og slippe å kjøre bil.
Jeg bestemte meg derfor for at uansett hva som skjedde så stoppet jeg ikke for å slippe han ut så lenge han holdt på å bråke.
Under kurset i Sverige måtte han sitte i buret sitt innimellom og han klagde høylytt sin nød til alle naboene. Her sitter en hund i bur som ikke vil det. Hvis det er en ting jeg ikke klarer så er det hunder som bjeffer eller piper, jeg blir gal. Jeg tok ham aldri ut når han bjeffet, men jeg ventet ikke lenge etter han hadde sluttet (før han begynte igjen) før jeg slapp han ut. Ingen god ide, jeg trodde jeg hadde jobbet en del med det når vi startet bilturen hjem fra Sverige, så da han startet å bråke tenkte jeg at dette går snart over.
Den gang ei.
Han holdt det gående i to timer før han endelig ble stille, jeg holdt på å bli drevet til det rene vanvidd! Ikke kunne jeg høre på musikk, ikke kunne jeg snakke i telefonen og ikke kunne jeg holde for ørene. Eller jo jeg fikk det til innimellom, men å både styre og holde for ørene krever en særdeles merkelig og krumbøyd stilling som ikke holdt særlig lenge.
Da han hadde vært stille lenge og vel stoppet jeg på grensa for å handle og når vi kjørte avgårde igjen begynte han…men sluttet igjen iløpet av 5 minuttet.
Var dette virkelig slutten på bråket? Kunne det være?
Joda, på bilturen hjem holdt han bare på noen korte bjeff, mens jeg holdt kurs i går lå han pent og stille i bilen uten en lyd og alle kjøreturer vi har hatt etter vi kom hjem har han bare krøllet seg sammen og lagt seg til å sove!
Spenningen steg et hakk igår kveld da han skulle ligge i bur på hunderommet for første gang en hel natt. Det begynte med en hel del skriking og klaging og jeg tenkte at nå, er det igang igjen. Hadde jeg vært alene i huset hadde jeg ikke brydd meg, men ettersom det var andre også som ville sove så kjente jeg det rive og slite i meg selv; La han ligge og klage litt til, sette han i bilen, gi opp og ta buret vedsidenav senga?
Heldigvis og takk og lov så ventet jeg litt til, og litt til og etter et par pauser og en del fortsettelser så ble det helt stille etter 20 min. Vi klarte det!
Oppskriften på suksess: Dersom du skal få vekk noe som tidligere har blitt forsterket, smør deg med tålmodighet og vit at du klarer å gjennomføre det. Dersom jeg hadde gitt meg etter halvannen time i bilen hadde jeg bare lagd meg selv et enda større problem for da hadde han lært å holde på enda lengre for å slippe ut til slutt. Dersom du kjenner du ikke klarer å gjennomfør det, ta hunden ut med en gang den begynner å bråke eller stålsett deg (og bruk øreklokker) til det forsvinner.
Vent til hunden har vært stille en god stund før du belønner/tar den ut. Hunder er ekstremt raske til å lage kjeder og kan veldig fort finne ut at det er bare å bråke i vei, være stille litt så kommer det noen. Vent til hunden hvertfall har vært stille 5 minutter!
I tillegg til alt dette har jeg begynt å trene burleker, siden han ikke likte buret sitt så veldig tok jeg av bunnen og shejpet han oppi den først, deretter inn i buret mens taket også var på. Jeg belønnet også noen ganger for at han ble inni buret litt etter han hadde gått inn, men bare når vi trente på at han skulle gå frivllig inn.
Etter hvert som han kan være stille mer og mer kommer jeg til å slenge inn en håndfull forkuler hvis jeg går forbi og han er stille mens jeg trener de andre eller har kurs, men aldri rett etter han har bråkt.
Når han ikke sover i buret liker han å ligge på de merkeligste steder. Under kurset foreksempel skulle han absolutt sove inni hankene på en kameraveske, hver gang jeg prøvde å flytte han så gikk han tilbake så til slutt fikk han bare ligge der og sove 
Posted in Uncategorized | 5 Comments »
Vips entrer ringen
Første kursdag er over og jeg sitter igjen med følelsen: herregud så mye vi har igjen å lære! De fleste øvelsene sitter nå, men å kunne alle øvelsene er bare halvparten av jobben. Den andre halvparten er å være flink til å kombinere konkurransetrening og kjeder med å stadig gå tilbake og terpe på detaljer.
Første økten idag gikk helt forferdelig dårlig, fri ved fot og mannekeng med en hund som bare bitvis var engasjert i oppgaven sin. På en måte er jeg glad det kom frem så kan vi få hjelp til det mens på en annen måte er det en helt forferdelig følese å gå inn i ringen og kjenne at hunden ikke er med. Maria mener at når man kjeder kan man slippe gjennom detaljer som ikke er like bra som de bruker være, men man skal aldri slippe gjennom for dårlig engasjement! Hunden skal alltid starte opp treningen og være fokusert på deg gjennom alle øvelsene, hvis ikke får man ikke være med å trene. Resten av økten brukte vi derfor til å belønne innganger i ringen og frivillig utgangstilling.
Jeg skal også bli flinkere til å lage en forskjell mellom feil og ny repetisjon, når jeg trener og hun gjør noe feil så bryter jeg og starter på nytt med en gang. Fra nå av skal jeg bli flinkere til å gjøre så det koster mer å velge å ikke være engasjert og tydelig ta en pause (eventuelt ta ut lille vips og leke med ham mens kry må se på) før jeg prøver på nytt.
Heldigvis skal vi gå gjennom mer av dette imorgen, for jeg tror at om jeg blir flinkere til dette og finner ut hvordan jeg skal bryte på et mest effektivt sett så kommer ting til å gå bedre i ringen. De fleste gangene det blir feil er ikke fordi hun ikke kan øvelsen men fordi hun mangler fokus og dermed får vide svinger, sene holdter eller lar være å gjøre moment.
Resten av passene mine brukte jeg på å få feedback på neseprøven, apportering med dirrigering, ruta og fri ved foten. Maria er så flink til å komme med konstruktive tilbakemeldinger så nå kjenner jeg meg riktig tent for å trene riktig bra før neste uttaksstevne om to uker.
Lille Vips har vært med på sidelinjen, fått enda mer kamplek, begynt den første treningen på å komme tilbake med leke og flørtet med de andre deltakerne. Han har vært ute mens det ble skutt, kikket på en hest som kom forbi og hilst på noen nye hunder. Litt forsiktig er han, men allerede mye tøffere etter hvert som han mestrer alle nye opplevelser. Jeg elsker han, jeg elsker han, jeg elsker han!
Den eneste gangen han reagerte var når Annikens hvite cocker Finn kom ut, da ble han helt gal og hylte så jeg måtte sette han bort og trene litt godbitsøk så han hadde noe å gjøre. Han har nemlig mye lyd i seg så vi får nok fokusere masse på burleker fremover så han også begynner å elske buret sitt. Når han gjør det skal jeg ta han med på banen dersom det er små hvite hunder ute og trene på at han skal være stille. Resten av dagen la han seg ned for å sove vedsidenav meg når han ble trøtt og det synes jeg er en helt fantastisk egenskap. Tenk om jeg klarer å beholde den 
Han har også fått gjøre sin først entre i lydighetsringen; jeg gikk inn og belønnet første lille tendens til å komme opp og ta kontakt med å løpe fra han med leken. Når vi hadde lekt litt lirket jeg den fra ham og gikk i vei, så fort han fulgte etter meg tok jeg frem leken igjen så han skal lære at det er han som setter igang treningen work=play=work.
Posted in Uncategorized | 1 Comment »
På flyttefot
Jeg elsker å ha valp, man har liksom hele verden foran seg og uante muligheter. Hovedfokus for lille Vips er miljøtrening og leking. Jeg snakket med et antall hundetrenere før jeg bestemte jeg for å kjøpe ham og spurte dem hva de ville gjøre annerledes med neste hund. Noen av dem sa de ville lære inn ulike øvelser annerledes, men de aller fleste sa de ville lagt enda mer fokus på å leke med hunden.
Det er faktisk en av tingene jeg skulle ønske jeg gjorde meg kry når hun var mindre, la enda mer energi i å få en så bra kamp at det blir en nr en belønning.
Tenk på alle fordelene med å ha en bra kamp; Dersom du ikke leker med hunden kommer mye av verdien for deg forflyttes til andre hunder ettersom hunden leker og har det kult med dem istedenfor deg. Du har en belønning du kan bruke overalt og har med deg hele tiden. Jeg tror ikke jeg vet om et sted hvor det ikke finnes noe man kan leke med, en pinne, en snøball, båndet til hunden, genseren din. Tenk så fint om det beste hunden din visste var å leke med deg og den plutselig kom på innkalling fra en annen hund. Du hadde ikke med deg godbiter men fant en kongle og kunne belønne det valget hunden tok = innkallingen kommer til å bli enda sikrere neste gang.
Leking skaper mer driv i hundene, en giret hund gjør alt litt ekstra og kan være fint for å belønne øvelser hvor du vil ha mer trykk. Feks når man skal sende hunden fra seg, få den til å løpe fort når man roper eller for å skape mer driv i å komme tilbake med saker.
Såh, hverdagen til lille Vips består av å se ting man ikke visste fantes, komme seg over ulike ting som er skumle eller…nettopp. Leke! Jeg har klippet av en skinnfille av et gammelt saueskinn som vi har med oss overalt i tillegg til mine egne kjempekule valpeleker da Så når han har fått kikket litt på alt det nye og begynnet å kjede seg så drar jeg frem leken og setter igang og har det kult sammen. Etter å ha lekt litt og hilst på noen hunder sovnet han i fanget mitt pent pakket inn i jakka mi. Jeg vet ikke hva det er med ham men jeg elsker den hunden
Posted in Uncategorized | No Comments »
Vips
Ja da har jeg altså hentet hjem en ny valp, lille Vips måtte bare bli med meg hjem selv om det ikke var planlagt slik. Jeg hadde vært oppe hos en venninne med et border collie kull hvor moren er verdens herligste hund, elsker alle, er førermyk og har masse kamp. Pappaen er en høy premiert agilityhund som visstnok skal være skikkelig trivelig å ha med å gjøre. Snill og grei inne og klar for action på et øyeblikk.
Venninnen min Ingrid skulle ha den ene valpen og så var det en hannhund igjen…Men jeg skulle fortsatt ikke ha. Det var bare det at hver gang jeg var borte hos dem så kom den lille sorte og hvite bort til meg, fulgte etter meg og bare valgte meg. Så da måtte jeg ha ham, derav navnet Vips.
I går hentet jeg hjem både min lille Vips og Ingerids lille Kuling. Det viktigste fremover kommer til å bli å ha med lille Vips med overalt, for det første vil jeg vi skal få et skikkelig sterkt bånd og for det andre vil jeg han skal oppleve alt mens han fortsatt er liten så ingenting virker rart lengre. Derfor var vi innom to ulike dyrebutikker i går, i hagen vår, fikk hilst på en snill voksen hund og snust rundt i huset. Med Kry prøvde jeg alltid å ha med godbiter når jeg var ute og miljøtrente og var veldig opptatt av å belønne slik at ting ikke skulle være skumle. Denne gangen har jeg tenkt å la valpen få finne ut av det meste selv og legge opp til at det blir noen fine opplevelser uansett hvor vi er. Dyrebutikken var litt skummel så i starten satte han seg ned og bare kikket, etter hvert våget han seg litt fremover og plutselig var det ikke noe farlig mer. Når han i tillegg fant en sekk full av tyggeting rett foran snuten sin så tror jeg opplevelsen var komplett (det var ikke planlagt altså)
På kvelden fikk han være med på grillfest og mingle, vi var nede ved sjøen og der var det masse nytt å både smake og kikke på. Etter en liten stund sovnet han i fanget mitt innpakket i fleecejakken min. Å, jeg tror den beste tingen i verden er å ha en sovende valp i fanget.
I dag tidlig var vi ute på en liten oppdagelsesferd på tomta, i ettermiddag drar vi til Oslo ettersom Kry skal konkurrere i morgen og mandag til tirsdag skal vi være i Sverige på kurs. Nok av nye opplevelser for en kommende stjerne!
Klar for å bli hentet til sitt nye hjem
Posted in Uncategorized | 4 Comments »
Dagens bilde
Posted in Uncategorized | No Comments »
En sommer dag :o)
Nå er sykler, hundemat, unger, hunder, regntøy, støvler, partytelt, plakater, økseblinker, benker, bålpanne og det som værre er pakket så nå er vi klare for å reise en helg til Evje på Naturligvis messa. Vi skal ha oppvisninger med hundene alle dagene der oppe, ha stand med hundeskolen og være med å arrangere Sørlandsmesterskap i øksekasting! Kom og bli med!!!
Posted in Uncategorized | No Comments »
Endelig!
Etter å ha prøvd x antall ganger å laste opp film uten at noe som helst ville samarbeide så funka endelig opplastinga, så her kommer filmen av meg og Spike fra Hundens dag!
Det var utrolig gøy og jeg er kjempefornøyd med innsatsen
Posted in Uncategorized | 2 Comments »
Hundens dag 2010
Igår arrangerte vi hundens dag i Arendal sammen med flere andre ivrige sjeler. Jeg vet ikke om så mange av oss fikk sove natten før, for det var mye å tenke på og organisere før vi kunne starte. Ville det bli fint vær, kom oppvisningene til å gå som vi håpet på, ville det komme noen folk i det hele tatt?
Lørdag morgen startet med cder som ikke virket, strøm vi ikke fint, et herlig kaos av biler, flygende teltduker og utstyr i alle bauer og retninger. Men klokka ti var vi ferdigtilte og klare til dyst, alle hadde fått opp telt og utstyr, folk begynte å komme og ikke minst tittet sola frem. Jeg fikk sendt avgårde noen til å kjøpe ny cd som skulle virke, vaffel lukten spredde seg og nervene før vår første freestyleoppvisning gjorde seg for alvor gjeldende.
Når jeg ser tilbake på den første filmen vi laget av den aller første freestyletreningen så er det faktisk bare 2 mnd siden vi bestemte oss for å ha show og satte igang treningen! Jeg syns vi har vært utrolig flinke både meg og elin som klarte å sy isammen et program, trene bra og ikke minst kose oss når vi var i ringen. Tenk at vi turte å gjøre det!
Det kom skikkelig mange folk, ikke minst stimlet folk til når vi skulle ha oppvisningen og raseparaden. Veldig moro å se at noe man har jobbet hardt for blir en suksess.
Et lite skår i gleden derimot var imidlertidig at en av våre små medhjelpere ble bitt rett før vi skulle i ringen. Har man en hund man vet biter så burde man ikke ta den med på en slik dag som dette. Når man i tillegg ikke ser at man har ansvaret selv men legger skylden over på barnet, ja da blir jeg sint!
Slike hunder ødelegger for alle andre hunders omdømme og burde enten holdes hjemme eller ikke ha livets rett.
Til tross for en dårlig opplevelse rett før vi skulle i ringen bestemte jeg meg for å gjennomføre programmet. Det begynte skikkelig…hakkete. Den helt nye cden hakket i vei men jeg og nemo fortvilet prøvde å gjøre det beste ut av det. Til slutt måtte vi gi oss og starte fra begynnelsen, etter en liten kattevask av cd platen. Hu hei hvor det gikk! For det første var Nemo glad og lykkelig hele programmet, jeg husket hva jeg skulle gjøre og sangen har aldri gått så fort. Vi fikk tilogmed applaus underveis, det var så gøy 
Elin og Spike leverte også et skikkelig kult program der de rocket i vei og imponerte stort.
Bildene fra dagen ligger i et eget album her og filmen av meg og nemo var elin så snill å laste opp igår. Resten kommer forhåpentligvis imorgen
Siv og Nemo “Old Dan Tucker” Freestyle from Elin Søisdal on Vimeo.
Posted in Uncategorized | 10 Comments »
Return of the dancing queens
En liten smakebit fra treningen igår. En ting er hvertfall sikkert, jeg er lemster på de merkeligste steder etter all dansingen og prøvingen igår. Vi holdt på fra ett til fem, og selv om det ikke føltes så lenge mens vi holdt på og alle var forskrekket over at klokken var så mange så var jeg skikkelig sliten. Her holder det ikke å bare trene hundene nei, vi må trene minst like mye på det vi skal gjøre og ikke minst for å huske det samtidig som vi skal føre hundene
Untitled from Siv Svendsen on Vimeo.
Posted in Uncategorized | 1 Comment »