Amokk

Det skal være gøy å trene hund!

Archive for March, 2010

Innkallingskurs

I helgen har jeg vært så heldig å ha innkallingskurs for en herlig trio. Det er ingenting som er gøyere enn å ha motiverte hundeeiere på kurs, da kan man få til det utroligste.
Vi begynte helgen med litt teori inne om generell innlæring og så ut og trene. Gjennom å leke og trene burleker kan man lære mye om hver enkelt hund.
Den første hunden var Elly, en omplasseringsdobermann som var lydig inne, men ute kunne hun ikke brydd seg mindre om de som var med henne. Vi begynte med å prøve ut ulike leker på henne, de fleste hunder som ikke er så ivrige på å leke bruker å gå i gang på leker med pels eller lange fleecefletter som man drar etter seg på bakken. Men Elly viste tydelig at dette var virkelig ikke av interesse, leking var helt uinteressant.
Heldigvis har jeg alltid med meg en hel kasse med forskjellige leker, så som regel finner man noe for enhver smak. I dette tilfelle fattet hun plutselig interesse for en tennis ball med pip i! Ingenting er bedre enn en hund som finner noe den liker å leke med, da har man plutselig et mye større repertoar med belønninger enn en hund som bare vil spise. Tennisballen viste seg faktisk å være så morsom at vi kunne bruke den som belønning utover dagen, i innkallingstrening er det nemlig en fordel om man kan belønne med leke istedenfor mat, da får man et høyere aktivitetsnivå og hunden blir ikke så for mett.
Etter å ha lekt litt med alle hundene falt Zebra for en wubba kong med pels og Nala for en lang fleece flette. Bra første økt.
Neste økt var oppgaven å shejpe hundene inn i buret. Denne øvelsen forteller noe om hvor flinke hundene er til å konsentrere seg som en arbeidsoppgave, hvor utholdne de er og hvordan de reagerer når de blir frustrerte. Elly som aldri hadde blitt shejpet før var veldig passiv i starten, men når eieren ble mer passiv og belønnet Elly for å være aktiv fikk hun til en veldig bra start på treningen. Det er alltid gøy å se hunder prøve seg frem til hva det var som gjorde at belønningen kom, og spesielt dersom de ikke er vant til denne type trening.
Dersom det er vanskelig å starte treningen med å få hunden inn i buret tar vi ut underlaget og trener hunden til å gå på dette først, da bruker det være lettere å få inn flere belønninger. Dette gjorde vi med to av hundene og de søkte fint mot plassen fra flere forskjellige sider.
Nala viste veldig tydelig at hun ikke syns noe om å måtte vente på belønningene gjennom å pipe eller småbjeffe. Dette var noe som gikk igjen når hun satt i bur og måtte se på når de andre trente, så eierne startet med å dekke over buret med et stort teppe dersom hun lagde lyd. Veien til suksess her er å være konsekvent!
Hver gang hunden lager lyd så dekker vi over, når den har vært stille litt kan vi løfte opp teppe og dersom den er stille enda litt til kaster vi inn noen godbiter. Jeg er sikker på Nala kommer til å bli en stille og flink hund når hun forstår spillereglene og gjennom treningen.
Zebra er en hund som har blitt trent mye tidligere og eierens oppgave ble å bestemme seg for en atferd hun ville ha mer av i treningen og deretter kun belønne dette, på denne måten får vi en hund som blir raskere til å repetere det den får belønning for. Med en så bra grunntrent hund tar ikke dette lang tid, alt går lettere med riktig grunnlag.
I løpet av helgen fikk alle deltakerne til å kalle inn hundene fra mennesker, mat, leker, en løpende lokkende instruktør og flere ulike kjente og nye hunder. Det er bra trening det, på bare to dager!
All ære til de flinke kursdeltakerne som jobbet seg gjennom hele helgen med strålende resultat og upåklagelig humør. Takk for at dere gjør jobben min så gøy
Vi kommer til å sette opp flere innkallingskurs i løpet av året, men først noen runder med valpekurs og konkurransekurs. Meld dere på under kursfanen.

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Avstand

Her kommer en video av hvordan avstanden vår ser ut sånn ca der vi er nå.
Signalene går som sagt bedre og bedre, så jeg er fortsatt optimistisk

Posted in Uncategorized | No Comments »

Helgetrening

Helgen har jeg og Elin brukt til å kun gjøre det vi har aller mest lyst til, når vi måtte ha lyst til det. Det vil si sjokoladespising til frokost, bra filmer, matlaging og ikke minst trening til langt på dag.
Selv om vi fikk en førstepremie i Tønsberg er det flere ting jeg må ta tak og gjøre noe med. Blant annet de ubertrege holdtene gjennom hele fri ved foten, og ikke minst at hun bruker litt tid på å sette seg på plass mellom øvelsene. Jeg vil ikke at det skal være meg som må mase på henne for at hun skal komme på plass før neste øvelse, det vil jeg hun skal gjøre av seg selv. Irritasjon er motivasjon.
For tiden bytter jeg på å trene detaljer, og spesielt i situasjoner hvor det er en del forstyrrelser. Fri ved foten er jo kjempeenkel å bruke til akkurat det. Ikke nok med at man aldri kan trene for mye fot, og inspirert av Lise er nå dette jeg trener hvis jeg ikke kommer på noe annet eller hvis jeg kommer til et nytt sted hvor vi skal varme opp. Ja bortsett fra å leke da, for det kommer i aller første rekke. Avstand er også prioritert. Jeg har kommet så langt at hun tilbyr skiftende frivillig uten hjelp, det vanskelige nå er å sette på signalet igjen. Fordi jeg har jobbet så lenge med at sitt fra stå betyr å trekke frem bakbena er det dette hun tyr til om jeg sier kommandoen uten at hun er helt forberedt. Om vi står og trener på det går det helt fint, men om hun stiller seg foran meg inne og jeg sier sitt, så har vi fortsatt en jobb igjen å gjøre. Jeg vil hun skal være helt sikker på disse signalene, for jeg vet at når hun blir forstyrret av noe eller er i en vanskelig situasjon hvor hun ikke er hundre prosent konsentert så reagerer hun på samme måte. Så sirkuset fortsetter. Vi skal få det til!

I helgen satt vi opp ring og kommanderte hverandre, både med forstyrrelser inni ringen og utenfor ringen. Det er så utrolig verdifullt å gjøre konkurransetrening om til noe så morsomt bare ved hjelp av hvem man trener med. Elin gikk foreksempel en mye bedre fri ved fot etter at Beate hadde inspirert henne med litt snakk om glade blodlegemer (har dere sett det var en gang livet?) bombibjørner og sang. Sånn skal det være, jeg skulle ønske jeg filmet det

Jeg fikk belønnet mye bra i ringen og ikke minst er det bra trening for å se hva vi må trene mer på. Fart til kjegla på apportene…
I tillegg til detaljtrening og konkurransetrening prøver jeg å få lagt inn en del kjeder uten at det er noe spesielt vanskelig rundt, bare for at vi begge skal få godfølelsen med å gå lenge uten å kunne belønne og for å se om det er noen brister som går igjen.

Nemo har også fått være med å trene igjen i helgen og han var jo helt vill så glad var han. “Ut”, sa jeg til kjegla og han løp avgårde i en retning, deretter i en annen og så en tredje og hele tiden mens han hoppet og prøvde sitt beste. Det er jo en stund siden han har blitt trent ordentlig, men det kanskje blir det en ny start i klasse 2 på oss om jeg får ånden.

Spike klarte ruta på første forsøk!

Posted in Uncategorized | No Comments »

Film fra Søndag

Internett bestemte seg for å spille på lag, så her er videoen fra stevnet i helgen

Posted in Uncategorized | 5 Comments »

Offisiell elitedebut

Den offisielle elitedebuten er herved gjort, og vi kom på 8 plass med 274 poeng og førstepremie!
Jeg er så utrolig glad, målet mitt var å få en 1. premie, men jeg var ikke sikker på om vi skulle få det. Dette var et kvalikstevne til vm så det var 30 påmeldte og jeg var sikker på jeg kom til å være kjempenervøs. Når jeg meldte meg på hørtes nemlig norsk hovawart klubb ut som et hyggelig lite stevne å debutere på, men skal det være så får det være. Jeg kunne jo ikke trekke meg bare fordi det var et uttakstevne, så jeg reiste innover, med Elin som copilot. Vel mye til copilot var hun ikke, for vi kjørte grundig feil, havnet nede på kaia i horten, suste tilbake og rakk nesten akkurat å stresse på meg et hjerteinfarkt før vi kom frem og løp inn med alle tingene. Alle i elite hadde oppmøte 11, ifølge min eminente tidsplan skulle vi komme frem 10 så jeg rakk å kikke meg litt rundt først og istedenfor landet vi ti på elleve.
Heldigvis var det flere fellesdekker, og jeg var ganske langt bak i rekka. Det vil si at jeg rakk både å lufte kry ordentlig, trene litt og kikke på de andre og hvor jeg skulle stå før vi skulle i ilden. Hvis ikke jeg hadde fått tid til det tror jeg nervene hadde ligget på utsiden av meg. Les; må ha kontroll.
Jeg tror det viktigste for meg i dag når jeg varmet opp som gjorde at jeg ikke ble så ille nervøs var å kjenne hvordan kry reagerte inne i hallen. Vel, hun ble berørt men ikke på langt nær så ille som jeg hadde trodd. Så vi trente litt og koste oss og etter hvert ble det akkurat som en hvilken som helst annen trening hjemme.

Endelig vår tur på fellesøvelsene. På forhånd var jeg litt usikker på om kry kom til å synke veldig sammen på felles sitten og om hun kom til å ligge helt flatt hele fellesdekken. Det begynte veldig bra, vi gikk fot inn og hun satt med finfin kontakt hele tiden mens dommeren ønsket oss velkommen og fortalte hva som skulle skje. Felles sitten gikk fint og vi fikk 10! Nå er det andre gangen vi får 10 på denne, la oss holde det sånn!
Felles dekk ventet hun fint til det var min tur å kommandere, la seg rett ned og lå med hodet nede hele dekken! Hun hadde logret noe veldig når ringsekretæren gikk forbi, men hun løftet ikke hodet og vi fikk 10 på den også. For en start!
Med to tiere på felles øvelsene fikk vi den best mulige starten jeg kunne ønske meg og hun virket ikke berørt av miljøet.

Øvelse 3-7 gikk i en ring og de resterende gikk i en liten ring ved siden av. Mens vi ventet på vår tur hadde jeg henne ute flere ganger, trente litt neseprøve, mannekeng, fri ved fot og avstand (vårt svakeste kort)
Det tok lang tid å gå gjennom alle før det var min tur, men det gjorde ingenting, da fikk jeg god til å se hva de andre gjorde og hvor jeg skulle stille meg selv når det var min tur.

Jeg tok henne ut rett før vi skulle inn, og da angret jeg på at jeg hadde trent så mye for hun virket litt sliten og roligere enn hun bruker å være. Jaja, det var bare å kjøre på. Det eneste jeg skulle fokusere på var å fortsette å jobbe helt til avstanden var ferdig og gå inn i ringen med selvtillit!
Fri ved foten følte jeg ikke hun var med i det hele tatt, men jeg tror det var mest meg som følte det, tror det vi fikk trekk for var at alle holdtene var sene. 7
Mannekengen tyvstartet hun fra stå og sitt når jeg kom for å ta henne med meg, men hun gjorde alle momentene! 8
Innkalling, idet jeg sier stopp kommandoen fortsetter hun frem et skritt og jeg rekker å tenke at hun ikke kommer til å stoppe, før hun plutselig kommer på hva jeg har sagt, gjør et hopp og stopper  9
Ruta løper hun ut til kjegla som står til høyre for den riktige kjegla og jeg må dirrigere henne om, resten gjør hun finfint 8
Apportering med dirrigering må jeg dirrigere henne om fra midtapporten (tror vi fikk trekk for dårlig fart ut til kjegla også) 7,5

Deretter kunne jeg løpe ut og belønne og ta en liten pause før det var tid for neste ring.
Metallen satt hun helt stille når jeg kastet! Jeg var et øyeblikk redd jeg hadde kastet så langt at jeg kom til å knuse det store vinduet som vendte ut, men heldigvis ikke. Fikk trekk fordi hun dunket litt inni meg ved innkomst 9,5
Neseprøve. Idet jeg skal snu meg rundt glemmer jeg å si noe og kry snur seg etter. Snur meg tilbake og sier sitt før jeg fortsetter. Fikk også trekk fordi hun dytter borti en av de andre pinnene med snuten. Men, hun søkte fint og tok pinnen på første konfrontasjon! Hurra! 8
Avstanden, grøss og gru. Her var det bare å kjøre på og se om noe av lærdommen hadde sunket inn. Jajamensann, finfine bakoversitt begge gangene bortsett fra høyrelabben bak som jobber litt ( gjett hvem som har forsterket frem det) Derfor fikk vi 9 og jeg kan igjen løpe ut og belønne masse.

Jeg kunne nesten ikke tro at vi kom på 8 plass av alle deltakerne, jeg syns vi var kjempeflinke! Men det beste av alt er at jeg klarte å jobbe meg gjennom alt det uforutsette som skjedde og snu det til en positiv opplevelse for oss begge. Kry jobbet seg nemlig opp gjennom øvelsene og det var bare gøy å gå i dag! Jeg elsker min glefsende grethe som virkelig begynner å bli herlige henriette.

En stor takk til min copilot og eminente reisefølge (hva skulle jeg gjort uten deg) og til Beate og May Britt som også kom innover og gjorde pausene hundre ganger mer interessante.

Og super grattis til Anette og Flip som vant hele driten! Dette var gøy!

Posted in Uncategorized | 7 Comments »

Dagen før dagen

Dette er altså ståen i avstandskommandoen vi har så problemer med. Kanskje spesielt når jeg står nærme, så strekker hun seg liksom så langt hun kan uten å bevege bakbena mot godbitene. Hvis jeg bruker omvendt lokking får jeg en skikkelig fin bakoversitt når jeg står nærme, problemet nå er å få det ut på lang avstand og å få vekk hjelpen med å holde frem godbiten. Innimellom går det veldig bra, men vårt største problem nå er når jeg tar hele øvelsen, å få henne til å skifte like fint da som når vi bare trener to skifter av gangen.
Lise stod bak kry idag og kikket på bakbena mens jeg gikk langt avgårde, det er nemlig umulig for meg å la være å belønne skifter uten låste bakben for jeg ser det ikke på avstand. Hun klikket for hvert fine skiftet så jeg kunne belønne de som var bra.
Sitten fikk jeg belønnet mange ganger idag på lang avstand og inni hele øvelsen! Liggen derimot har jeg ikke fokusert så mye på for den har vært grei nok, så det fikk jeg tilbake idag. Ikke bra skifter i det hele tatt, så der må vi legge litt fokus.
Jaja, vi klarer kanskje ikke fikse alle detaljer frem til morgendagen, men vi kan hvertfall øke øddsene våre littegrann.

Innkallingen har jeg lagt mer fokus på selve stoppen, jeg vil ha en hopp stopp, for det er eneste måten jeg har funnet hvor jeg kan ha svart hvite kriterier for hva som er bra og ikke. Jeg har gått ifra henne i stå og kommandert hopp, jeg har kastet godbiter langt avgårde og kommandert hopp på tilbakeveien og idag holdt lise henne så jeg kunne kommandere idet hun var på vei inn. Det var vanskelig, hun fikk et alt for stort sug inn og stoppet ikke slik jeg vil. Ikke før helt på slutten fikk vi til en skikkelig fin en, og da truet lise meg til å stoppe (Jeg fortsatte å trene litt etterpå når hun ikke så meg)
Dekken under innkalling er fortsatt litt som bambi på isen, men det er ikke noe jeg gidder legge energi på til imorgen.
Det som er bra med innkallingen nå er at jeg har fått fin fart alle gangene, og det er jeg fornøyd med.

Nå tror jeg vi sier oss fornøyd med hundetrening frem til imorgen og så skal jeg bare konsentrere meg om mine oppgaver og min mentale trening. Jeg har nemlig fått klare retningslinjer på hva jeg skal fokusere på ikveld av min kjære coach

Posted in Uncategorized | 3 Comments »

Snart stevne

Så er det bare noen få dager til første offisielle elite start! Jeg startet intensivtrening på tirsdag og jammen virket det ikke som vi aldri hadde trent noen av disse øvelsene før.
Neseprøven startet med feilplukk, løp ut på søk kommando og ble stående å kikke på meg, løp ut, søkte litt, løp tilbake. Denne gangen tok det heldigvis ikke så mange repetisjoner til før jeg satt meg selv i tenkeboksen og lynraskt lagde en plan. Det vakre med denne treningsmåten er at man alltid kan gå tilbake et par hakk og jobbe mer med forståelsen til hunden, jeg vil hun virkelig skal vite akkurat hva hun skal gjøre der ute. Startet med å legge masse pinner på bakken og la ned min, både jeg og Kry sto nærme så vi bare jobbet med sorteringsbiten. Når hun plukket riktig belønnet jeg det med godbiter mens jeg la ned en ny uten at hun så det og slik fortsatte vi den økten. Neste økt blandet jeg inn litt lek for å få mer intensitet, like bra søk og ingen smaking eller nøling. I dag belønnet jeg med å kaste godbitene langt av gårde så jeg både rakk å gjemme riktig pinne og kommandere søk idet hun kom galopperende mot meg. Vi har vært på ulike plasser hver dag og trent, selv om underlaget alltid har vært snø så har jeg hvertfall fått med litt ulike forstyrrelser med hva som skjer rundt og det er alltid bra. I kveld når jeg var på klubben var Lise så snill å stå bak pinnene med den eldste hunden sin for å virkelig teste om kry klarte å sortere selv med trykk bak, det gikk finfint. Kun den siste gangen hadde hun litt mindre fart ut når Mira sto og stirret på både henne og pinnene. Bra trening og veldig deilig at vi nå har et godt utgangspunkt for videre forstyrrelser. Jeg vil fortsatt gjøre det med et par andre hunder bak og så sette det sammen til at jeg sender henne fra meg som øvelsen egentlig er og så må vi igjen jobbe med at hun ikke skal ta omtak på pinnene, er det ikke det ene så er det det andre.

Ruta, har vært et kapittel for seg selv. Egentlig alle fartsøvelser, det ser nesten ut som hun bare galopperer på stedet når hun er på vei ut, så sent går det! Derfor har jeg de siste dagene jobbet med frivillige utsendinger til kjegla og ikke belønner før hun har stilt seg opp bak. Tanken min er at hun skal forte seg alt hun kan ut for å stille seg i riktig posisjon, hvis jeg belønner mye idet hun løper ut får hun nemlig en veldig hoppete galopp fordi hun bare venter på at jeg skal kaste. Nå begynner farten å komme seg igjen, i kveld har den vært superfin og jeg har fått belønnet mange ganger bra fart ut til kjegla når vi har stilt oss opp og sendt konkurransemessig.
Det eneste som får ned farten hennes nå er når det står en annen hund rett bak ruta. Snille Lise stilte igjen opp som forstyrrelse og jeg gikk helt nærme ruta og bare trente på at hun skulle finne midte, eller det vil si, gå langt nok inn til tross for den andre hunden. De neste gangene jeg skal trene på dette skal jeg gjøre det samme. Trene på at hun skal løpe inn fra alle vinkler på kort avstand med en hund bak ruta før jeg tar det ut på full avstand. Her tror jeg sikkerhet og selvtillit skaper fart.

Vi har også vært ute på skitur i påskeværet med Nemo. Verdens snilleste og beste turhund. Aasne har nemlig fått seg eget belte så hun kan gå med egen hund, til tross for at jeg hadde et ekstra bånd for litt kontroll syns hun det var veldig stas. Det første som skjedde var nemlig at vi bare festet Nemo i Aasne og når han begynte å løpe så bare løp han med Aasne hylende etter. Jeg lo så jeg holdt på å tisse på meg, så jeg klarte ikke å rope eller si noenting. Det endte med et fall, men da var han hvertfall så snill at han stoppet opp og ventet. Etter det ble det et ekstra bånd som jeg holdt i og da gikk alt så meget bedre.
åh, jeg elsker sol og turer med hund! Har også funnet en ny bok om å være på tur med hund, har noen lest den?

Posted in Uncategorized | 2 Comments »

Snørekjøring

– vinterens desidert beste aktivitet! Kan anbefales på det sterkeste! Det er en super trim for hunden og eier og ikke minst fantastisk gøy
Er du usikker på om du tør prøve med din hund? Da har jeg et par ting du kan trene på. Det kan være lurt å lære inn disse tingene uten ski på bena til å begynne med, men hvis du er av den actionfylte typen så hiv på deg skia og kjør på

1. Lær hunden din å stoppe. Det er det aller viktigste. I hvert fall hvis du har en stor hund som drar på litt…

2. Å gå rett frem uten å vingle. Dette er pga sikkerhet hvis du går langs veien eller i trafikkerte skiløyper. Det er greit å være trygg på at hunden holder sida og går fremover når det kommer biler, og at den ikke drar med seg møtende skiløpere i motgående løype…

3. Forskjell på høyre og venstre er absolutt en fordel at hunden kan for da slipper du å stoppe opp i kryss, eller treffe på unødige trær eller lignende på veien

4. Å øke farten. Bra for å trene kondisjon og for å unngå å bli påkjørt av deg dersom du renner fortere.

5. Gå bak eller på siden. Fant jeg ut var kjekt å kunne etter et heller ublidt møte med en busk i en utforbakke fordi Spike trodde han skulle dra på når farten min økte (jeg var forresten veldig glad for at jeg hadde strikk på ham i den bråstoppen )…

6. Evt. kan man lære inn å gå saktere.

Har du en hund som er veldig ivrig og drar veldig mye så kan det være smart for egen del å la hunden løpe fra seg litt før du spenner den fast. Det er også viktig å tenke på at hunden får gå litt rolig og varme opp i begynnelsen av turen og at du går den ned litt på slutten. Ikke ta ut på de lengste turene i begynnelsen, men la hunden få trene seg opp til å takle mer etter hvert. Da blir det gøyere for dere begge to.

Av utstyr så er det viktig å ha en god trekksele, strikk (beregnet for snørekjøring (dette for å unngå rykk)) og et trekkbelte. Dersom hunden din lett blir sårbeint er det kjekt med potesokker eller evt potesalve.

Dette er ting som jeg har lært Spike og han er nå super å gå med, men det er ikke sikkert at alt på denne lista passer for deg og din hund. Prøv deg frem litt etter hva slags hund du har og finn ut hva som passer best for dere.

God tur!

Posted in Aktiviteter, Uncategorized | No Comments »

Verdens beste brød

Dette er oppskriften på verdens beste og enkleste grovbrød. Jeg liker ikke å bake om jeg må handle inn masse kuriositeter eller bruke lang tid på blande, heve, bake, heve, steke. Med denne oppskriften kan det nesten ikke bli enklere å bake sitt eget brød, og så smaker det dobbelt så godt som brødet fra butikken.
Etter hvert som du har bakt brødet et par ganger kan du bytte ut noen av ingrediensene og tilsette hva du vil for å få din helt spesielle egne smak.
Jeg lover deg, hvis du serverer dette nystekt til frokost kan det skaffe deg kjærester eller ordne opp i uenigheter, bare prøv!

Grøvbrød
3 små former eller 2 store

1 kg grovbakst
1 pk tørrgjær
1 ts salt
1,5 dl havregryn
0,5 dl solsikkefrø
2 dl linfrø
100 g hakkede valnøtter
11 dl vann
Bland alt godt sammen og hell røren i smurte former.
Sett inn i kald ovn og la stå i en halvtime
Sett ovnen på 200 grader og la brødet steke 1 time

Voila!

Posted in Uncategorized | 1 Comment »