Den lille dvergen derimot bryr seg ikke så mye om meg, hun gjør som hun selv vil. Men det har jeg planer om å endre på, hvem vet, om det går bra så kanskje hun må bli her.

Igår startet jeg med å leke med henne, det tok ikke lange tiden før hun tente til og forstod hun måtte holde fast, ikke bare trampe på leken med store revehopp.
Idag hadde vi en morgenøkt i hagen (det er derfor jeg ser så bleik ut) hvor jeg begynte å legge inn en forventningslyd i leken.

Denne lyden bruker jeg om jeg vil belønne en kjede men vil drøye litt før jeg tar frem belønningen, når jeg skal gire opp hunden før utsendinger og innkallinger og til dager hvor hunden sier, nei takk. Jeg vil ikke være med. Som denne.

Kul leke + forventningslyd = nyttig lærdom.

Siden jeg starter som nr 2 med Kry hadde jeg masse tid til å ta ut Vips og la ham få kjenne på miljøet og trene litt inne i hallen.
Han er ikke den mest miljøsikre hunden jeg har, så han trenger mye mingling og trening på ulike steder.
På denne filmen hadde han vært ute en gang tidligere, men da hadde han mest bare minglet litt og kikket på fra buret. Dette er fra slutten av dagen, etter fellesøvelsene. De fleste hadde dratt hjem fra utstillingsringene få vi fikk stor plass til å trene på, men det var fortsatt en del støy og forstyrrelser. En perfekt treningsøkt.

Jeg starter med lek, dere kan se at han ikke henger særlig godt i leken og er nok litt berørt av alt rundt. Hadde jeg tenkt meg om ville jeg fått noen til å holde ham for meg så jeg kunne tatt en jaktinnkalling første gangen så jeg var sikker på at jeg fikk god fart og fint fokus.
Det gjorde jeg imidleritdig ikke, og han kommer bare luntende når jeg kaller inn. Vanligvis når han kommer i et dårlig tempo bruker jeg å løpe fra ham og vifte med leken, men det var det ikke plass til her. Derfor prøver jeg bare å vise ham at; Oj, det var dårlig. Du får bare nesten leken, prøv hardere neste gang!
Etter et par repetisjoner kommer fokuset, selvsikkerheten og deretter farten. Akkurat hva jeg ville oppnå, å få ham til å kjenne seg trygg og glad og kjenne igjen det vi gjør hjemme på trening.

Siste repetisjon tester jeg en innkalling med stå for å se om han er fokusert, den er ikke perfekt men den er bra og ikke minst klarer han å akselerer opp i fart helt inn etter stoppen.
Verdifull treningsøkt og verdifull erfaring for den lille ungdommen.

Jeg gjorde det! Jeg fikk oss på riktig vei igjen!
Min snille lillesøster Bente holdt meg med selskap både på turen inn og de lange timene i hallen. Jeg tror kanskje det ble litt kjedelig etter hvert, men hun tok det med godt humør. Takk!

Jeg var skikkelig nervøs før vi gikk inn i ringen, hvis dere ser nøyere etter før jeg skal sende til første øvelse puster jeg som jeg har løpt 6o metern. Jeg skalv tilogmed for jeg var så redd det ikke skulle gå bra.
Men jeg klarte å tenke på mine oppgaver;
Varme opp med innkomster og masse lek
være blid og glad hele tiden i ringen
gå ut om hun hadde begynt å henge eller ikke ville være med mer
forberede henne til hver øvelse så godt som mulig

Det kjentes veldig veldig bra ut.
I første ringen var det apport dirrigering, innkalling, ruta og deretter fri ved fot. Foten kjentes helt fantastisk bra ut idag, å så glad jeg blir!
Streng bedømming så vi fikk 8 på alle øvelser

Neste ring startet med avstand, jeg gikk ifra, snudde meg rundt og begynte å vise tegnet for stå før jeg plutselig kom på at NEI, han har ikke vist det enda (de viser alltid dekk først når man snur seg) Kry er jo trent til å lyde mitt minste vink så hun stilte seg pent opp i en stå. Der måtte hun bli stående en lang stund til han viste sitt igjen og jeg måtte ha dobbeltkommando for å få henne i en sitt (det så ut som hun tenkte; What?) Vel, det var utrolig irriterende. Jeg skal aldri gjøre det igjen!
Neste øvelse var metallapport, 9 på den.
Neseprøven søkte hun og tok pinnen på første konfrontasjon, veldig bra! Men så mister hun den på vei inn, blir usikker og må søke en gang til før hun tar med seg riktig inn så der fikk vi bare 5
Lynet var hun skikkelig på i fot delen, og det var jeg så glad for! 8 på den

Når alle var ferdige med øvelsene tok vi felles dekk og felles sitt. Hun la seg ned som en potetsekk men ble liggende helt stille; 9,5 på den. Men det aller aller beste var at mens vi ventet på å få se karakterene satt hun stille inntil beinet mitt og nesten lukket øynene mens jeg klappet henne. Akkurat et sånn modus jeg vil ha! Tidligere har vi jo slitt med piping og alt for høy forventning etter oppsitten. Det var en skikkelig deilig følelse.
Felles sitt er hun helt konge på og vi fikk 10
Totalt fikk vi 248 poeng, andre premie men nr 13 av 37 startende. Ikke verst!

Tusen takk til alle som kom bort for å støtte meg, alle som har sendt melding og ringt.
Uten dere tror jeg ikke jeg hadde startet idag, men jeg gjorde det! Tusen takk!

Vips fikk også komme ut for å trene og mingle rundt ringen, nyttig lærdom for en nysgjerrig ungdom.

Her er filmen fra idag: