Vel alle er ikke samme ulla, søstrene suse her liker å ta for seg i livet og må derfor trene klar ferdig gå leken før de får løpe. Et typisk scenario på kveldsrunden er at alle hundene kommer løpende opp når vi skal gå inn, bortsett fra disse to som bråsnur midt i bakken når de skjønner vi skal ut for deretter å race ned igjen på jordet og løpe videre. Heldigvis har jeg bare en av dem selv.

Halvannen time i kupert terreng gjør at jeg blir lykkelig langt inni sjelen, eller nei, glem det der. Igår gikk jeg hele runden og bare tenkte på smågodt og sofaen.

Derfor fikk Flint være med inn og holde meg med selskap etterpå, hun ville ikke, fikk ikke ligge i sofaen sammen med meg. Jeg antar jeg burde tatt et hint, men ingenting er som et hardt kaldt gulv og et bordben i ryggen etter en lang tur.

Nå har han vært her en liten uke og jeg har blitt litt bedre kjent med han. Hvis jeg hadde bodd alene tror jeg at han hadde blitt her. Ann Helen som har Nemo sa akkurat det samme, jeg vet ikke hva det er med han, men han har en utrolig fin væremåte. Han følger i beina mine, er utrolig kosete og veldig snill med alle.
Siden han ikke har sett så mye av verden før er han derimot litt forsiktig av seg og stadig ser det ut som han tenker med seg selv; hva ER det? Det er uvant å ha en hund som ikke tar alt på strak arm, men det er morsomt å se hans taktikk for å takle ting. Først sier han; WHAT? Og deretter må han bort og undersøke det.
Som når vi gikk tur med Ninas store riesen, herregud han syns den var stor og skummel. Men da han ikke kom noen vei med å bjeffe gikk han bort og snuste og vips var det helt greit.

Skal vi ikke være venner?

Like greit gikk det ikke igår når jeg skulle prøve å gå spor. Jeg er ikke lagd for å gå spor. Hver eneste gang utenom en gang jeg går spor så går alt til helvete. Jeg henger båndet fast i busker og trær, får granbar i skoa og husker ikke hvor sporet går. Vel igår gjorde jeg hvertfall et forsøk, han fulgte sporet men syns det var litt skummelt med alt som blafret i vinden (stormen), og akkurat idet han fant sporslutten og jeg skulle rose så krakset det opp en irriterende fugl som sikkert gjorde at han fikk et mindre hjerteinfarkt. Fin belønning. Da gikk jeg hjem.

Men han viser også noen fine sider, som da jeg skulle være forstyrrelse rundt ringen på elitesatsingen og han kunne legge seg ned og slappe av langs ringen mens de andre trente, eller når han kom i treningsmodus inne i kunstgresshallen hvor han aldri har vært før. Eller at han kan ligge på hunderommet med Kry som har løpetid ved siden av seg uten å lage en lyd (i bur), eller at han leker og går overens med alle hunder han har møtt til nå.

Leke, det skjønner han fortsatt ikke så mye av og jeg har sagt høyt til meg selv at om jeg får denne hunden til å leke, da klarer du alt. Og det gjør jeg jo, så jeg fortsetter å legge lure planer. Han er ikke interessert i pelsleker eller ting jeg kaster og han ser på meg med store øyne når jeg lager alle de rare lydene mine.
Istad tok jeg inn Flint og herjet helt vilt med henne og en lang leke, han hoppet rundt og skjønte ingenting men helt på slutten luktet han litt på den ene leken og som på bestilling løp hun avgårde med den over gulvet så han fulgte etter den et lite stykke.
Da var hun blitt så gal at jeg måtte slippe dem ut på fotballbanen begge to så hun fikk løpe fra seg, fortsettelse følger.

Alle foto er tatt av snille Mari-Ann Amundsen

Igår var Nemo og Ann Helen på besøk også, selv om det er veldig trivelig å få besøk av ham så er han veldig bestemt på hvem han skal være med.

De var innom for å gå spor, og Nemo bare elsker det. Han fyker frem som en støvsuger, surrer litt når det blir vanskelig men fortsetter å prøve til han løser det. Jeg syns det er så bra at de har funnet en felles aktivitet. Ikke bare fordi det er deilig å ha en sliten hund når kvelden kommer, for de blir trøtte av spor, men fordi det er morsomt å ha et mål å jobbe mot.
Akkurat som igår hvor det plutselig slo meg at jeg skal melde flint på stevne. Vi har ekstremt mye igjen før hun er klar, men nå ble det plutselig veldig viktig for meg å få det til. Jeg er full av ideer til hvordan jeg kan legge opp øvelsene og kjedene, hva som har viktigst prioritet og hva som kan vente. Idag skal hun foreksempel bli introdusert for konseptet fellesdekk, det kan jo være kjekt å vite litt om siden hun er meldt på stevne.

Vips sier; Ja til flere 4 kg frolic poser!

Utenfor Drammen hundepark har de gjerdet inne et stort og fint område man kan slippe hundene på.
Perfekt når jeg reiste med 5 ville hunder og bare to som vil høre på meg.

Store svarte hunder med enda større personlighet blir man også glad av. Han bare kom opp i sofaen og satte seg bestemt helt oppå meg.
Noe litt annet enn mine smiskete små hunder som ikke gjør noe uten å spørre først.

Så fikk jeg gave fra elitegjengen. 4 kg frolic! Jeg tuller ikke, den er nesten større enn Kry, og treningsmotivasjonen
slo meg med full kraft! (sammen med noen nye leker jeg bare MÅTTE ha)

Kjersti sitt neseprøvestativ, mye finere en mitt og sånn vil jeg også ha!

Ember poserer til ære for de henrykte fotografene

Jeg lurer på om liggestillingen er noe særegent for hunder fra drammen?

Nina er den greieste personen jeg vet om

Drammen, I love you!