Sånn føltes treningen igår. Vi har trent med forstyrrelser i alle former og fasonger, hold fast med apporter og engasjement i fri ved fot. Likevel fikk jeg en stor nedtur igår når vi kom på trening. Elin skulle kommandere meg gjennom en kjede og Kry falt helt sammen. Jeg kjenner jeg blir så utrolig irritert fordi vi har lagt ned så mye tid i treningen og likevel fungerer det ikke. Jeg blir også utrolig skuffet og lei meg, så lei meg at jeg nesten begynte å gråte. Akkurat igår hatet jeg lydighetstrening.
Vi forsøkte å kjøre gjennom noen øvelser og heller legge bort Kry og ta frem Vips om hun mistet intensiteten og engasjementet. Vel, det fungerte ikke. Det ble bare verre og verre. Jeg avsluttet treningen med noe veldig lett og dro hjem.
Skal jeg legge bort Kry og heller konsentrere meg om Vips?
En ting er om vi hadde hatt problemer med en øvelse, men hele engasjementet og attityden. Når den ikke er der er det jammen ikke moro å trene hund lengre. I tillegg kjennes det ekstra frustrerende når jeg ikke vet hva det er og treningen ikke funker som vi trodde.
Hun skal ha løpetid snart så det kan ha noe med saken å gjøre, hun har også hatt et par slike perioder tidligere hvor jeg må jobbe ekstra med lek og intensitet for å få henne med. Men ikke så ille som nå.
Etter å ha snakket med Elin og Lise har jeg bestemt meg for en ny taktikk. Jeg skal bare gjøre det enkelt og morsomt på trening og ikke la det skinne gjennom dersom jeg blir irritert.
Ikke nok med at Kry ikke er motivert, jeg har også mistet piffen. Jeg har ikke lyst å trene lengre og gruer meg til hver gang.
For å endre på dette dro jeg derfor til byen idag og kjøpte meg ny treningsdagbok, spiste en god frokost (så jeg ikke skulle bli irrirert fordi jeg ikke hadde spist) og bestemte meg for at om jeg klarte å planlegge treningen så det gikk bra idag skulle jeg få kjøpe denne genseren.
Den er veldig dyr og veldig fin, og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg måtte vente med å kjøpe den.
Første kjede varmet jeg opp med litt hold fast på utsiden (tok henne ut rett av bilen uten å være innom hallen først)
Deretter tok vi neseprøven og apport dirrigering.
På neseprøven måtte jeg ha to kommandoer for å få henne ut, farten var laber både inn og ut men hun holdt fast mens hun satte seg inn.
Apport dirrigeringen gikk fint men farten var veldig laber også her (jeg hadde mest lyst å gråte igjen) men bestemte meg for å belønne opptaket med at hun fikk løpe inn til meg og leke med en flaskeleke full av små pipeballer. Gjett om hun ble overrasket!
Vi lekte helt vilt til vi ble svette og glade igjen begge to. Deretter startet jeg fra gangen, gikk inn i hallen og belønnet første antydning til kontakt tre ganger (en inngang bare) før jeg la henne i bilen igjen.
Neste kjede slapp jeg henne ut av bilen igjen men gjemte meg (siden hun sprang rett bort til for å snuse i grøfta). Jeg ville IKKE be henne om å bli med å trene, men heller belønne at hun søkte meg opp. Når hun så oppdaget at jeg var borte og gjemte meg bak bilen ble hun helt vill. Å løpe rundt noe etter meg er nemlig en øvelse hun elsker over alt på jord. Som dette:
Vi gjorde dette noen ganger før vi gikk inn i hallen og ble kommandert gjennom to strekker fri ved fot, lynet og til sist en innkalling.
Fri ved foten var helt perfekt og derfor valgte jeg å ikke gå lengre, lynet var også veldig bra helt til siste strekket hvor hun falt litt i intensitet men hang på. Jeg belønnet stoppen på innkallingen med en belønning som allerede lå plassert ut bak henne før vi stilte oss opp. Deretter fikk hun springe inn til meg og få en ny flaskeleke med en tomflaske i. Hun ble helt vill for den er det lenge siden hun har fått!
Siste kjede ble apport dirrigering, ruta og så neseprøven. Jeg varmet opp som forrige kjede så hun ble helt vill og bjeffet og ville bite meg. Deretter gikk vi inn og for en bra følelse! Apporten gikk bra, hun holdt fast og så glad ut, ruta gikk bra selv om en hund på sidelinjen bjeffet da vi stilte oss opp og på neseprøven belønnet jeg idet hun valgte riktig pinne. Hurra for en fest!
Jeg er så glad for at treningen gikk bra idag, det kan se ut som korte kjeder, heftig oppvarming og ville belønninger er tingen. Dypt inne i meg tenker jeg at hun burde klare å gå lengre enn dette uten belønning (det har hun jo gjort mange ganger før) men er det en ting jeg blir minnet på gang på gang når jeg trener så er det å kikke på hva du har fremfor deg der og da.
Det hjelper ikke at hunden for en mnd siden ikke ville leke, har du jobbet riktig må du før eller siden legge bort litt av intensiteten og ta frem litt ro og selvkontroll. Det samme gjelder for hunder som er alt for høyt oppe, det er hva du har foran deg akkurat nå som teller og som bestemmer hvor du skal legge ned treningskrutt.
Og ja, genseren ble min.
Det samme gjorde dette godteriet Elin hadde tatt med på trening for å holde humøret mitt oppe, sukker hjelper alltid.
En smilende Kry etter siste kjede
Det første jeg tenker når hunder varierer i prestasjon og plutselig gjør noe dårligere enn hva de vanligvis gjør, er at de har vondt noe sted. Har du sjekket henne og utelukket det?
Å så glad jeg ble for at dette innlegget endte godt!! Eller hvertfall bedre enn det startet!!
Føler jeg må minne deg på det faktum at Kry i Januar gikk knallbra!! Kjedene du gikk når Maria var på besøk var så og si perfekte!!. Det du måtte jobbe med der var det å få NED, eller roe engasjementet.. blandt annet i FVF. Du har ikke roet det hele litt «vel» mye da?? Kry er jo glad i det heftige mener jeg… lengre kjeder med roligere belønninger har kanskje ikke vært verdt det?
Men det kan også meget vel være hormonelt. Har selv hatt tispe jeg til slutt kastrerte da 4mnd, 2 ganger i året, gikk bort i en slags dvaleliknende tilstand. Ble en helt annen og jevnere hund etter inngrepet.
Skulderen har du sikkert sjekket!!
Nei Siv… Dette skal gå seg til!! Det er ikke mange ukene siden jeg så dere gå og tenkte at det ikke kunne bli stort bedre!! ROCK ON SIV!!
Lone: Vi har vel ganske sikkert utelukket at det kan være noe fysisk, men det er helt sant at det bør være en av de første tingene man sjekker!
Nina: Takk!
Må bare si meg veldig enig med Nina. Det går opp og ned og bort og vekk før du skyter i været. Engasjement er noe Amira og jeg slet med i 4-5 år og som stadig kommer tilbake… For min del er nøkkelen i de tilfellene å være latterlig useriøs.
F.eks trene litt på å stå på ett punkt og kommandere hunden over hele banen uten at man gjør noen spesifike LP-øvelser (f.eks. innkalling – stå – avstand – triks- apport – ruta (med apporten)).
Eller bare trene farts-momenter. Jeg trenger så og si bare momenter før konkurranser, fordi jeg har en hund som må kjøres opp i motivasjon hele tiden. F.eks kun et apportopptak – pause, en ren innkalling der jeg belønner med en gang – pasue, en fremadsending – trening slutt.
Kjør på til de løsner, så kan du ta en uke eller to med pause og gjøre noe annet der du ikke har lov til å i det hele tatt tenkte tanken på LP-trening, før du peiser på igjen!!
Takk Maren! Jeg skal absolutt teste det og tror du er inne på noe.
Jeg føler liksom ikke egentlig at jeg har noe jeg skulle sagt når det gjelder akkurat dette, og du kjenner jo din hund best, men hva med noen ukers pause? Min korte erfaring er at når ikke noe blir riktig, så legger jeg det vekk en god stund, og når det så blir tatt opp igjen så går det som om det aldri var problemer.